Generell del

FORORD

Strategisk kulturplan for Vestfold 2007-2010 er en rullering og en videreutvikling av Strategisk kulturplan for Vestfold 2003-2006. Hovedutvalget for kultur og folkehelse har gjennomført tre politiske verksteder der planens hovedstrategier og målsetninger har vært inngående drøftet. Likeledes har planen vært drøftet og utviklet i samarbeid med fylkets kommuner, organisasjoner og øvrige samfunnsliv.
Planprosessen har også inkludert samtlige ansatte i avdeling for kultur der hver virksomhet har gjennomført egne samlinger. Planen er således et resultat av konstruktive innspill og utfordrende dialoger både internt og eksternt.
Gjennomføringen av planen har en tidshorisont på 4 år. Planen er utarbeidet med vedtatt økonomiplan som økonomisk grunnlag. Hovedutvalget for kultur og folkehelse hadde høringsutkastet til behandling 30.08.06 med følgende vedtak: Administrasjonens forslag til strategisk kulturplan for Vestfold 2007-2010 sendes på høring.
Planutkastet ble 01.09.06 sendt til 189 adressater med høringsfrist 23.10.06. Det har kommet inn i alt 25 uttalelser.
Både i Hovedutvalget for kultur og folkehelse og i Fylkestinget ble planen vedtatt med mindre justeringer som følge av innkomne høringsuttalelser og politiske innspill. I fylkestingets møte 12.12.06 (sak 56/06) ble et tilleggsforslag vedtatt i forbindelse med den pågående prosessen rundt ny museumsstruktur i Vestfold. Det heter her at tiltaksdelen for museene i SKP 2007-2010, s. 18-27, forutsettes justert fra det tidspunkt resultatet av prosessen foreligger. Planen blir derfor i første omgang sendt ut i et enkelt format. Endelig trykking av planen vil skje før sommeren 2007 og vil da bli distribuert på nytt til alle adressater.
Tønsberg, 14.12.06
Vidar Thorbjørnsen
kulturdirektør

INNHOLD

DEL 1 STRATEGIDOKUMENT
Utfordringer
Virksomhetsidè
Overordnede mål
Hovedstrategier

DEL 2 HANDLINGSPROGRAM
Utviklings- og gjennomføringsprogram
Idretts- og friluftsliv
Regionmuseene
Fylkesarkivet for Vestfold
Vestfold fylkesbibliotek
Haugar Vestfold kunstmuseum
Midgard historisk senter

”VESTFOLD- ET ANNERLEDES KULTURFYLKE ”

UTFORDRINGER
"Vestfold er et område i Norge hvor det er svært populært å bo. Samtidig scorer Vestfold lavt på flere levekårsindikatorer. Denne situasjonen gir en rekke utfordringer som må sees i sammenheng og løses i fellesskap."

Slik innledes "Regional utviklingsstrategi Vestfold 2006-2009". I utfordringsdelen fokuserer dokumentet på fire hovedelementer; arbeidsliv, miljø, folkehelse og ny forvaltningsreform.

I tillegg til fylkeskommunens utviklerrolle er det tidligere satt opp to overordnede utfordringer på områdene tjenesteproduksjon og demokratiutvikling:
Vestfold fylkeskommune skal levere tjenester av høy kvalitet til en lavest mulig kostnad.
Vestfold fylkeskommune skal inngå forpliktende samarbeidsrelasjoner med kommuner, næringsliv og organisasjoner.
Utfordringene rundt regional utvikling, tjenesteproduksjon og demokrati omfatter alle samfunnssektorer, kultur innbefattet. Dette gjenspeiles i den foreliggende Strategisk kulturplan for Vestfold 2007-2010, både når det gjelder overordnede strategier, målsetninger og tiltak.

Kultur har trivsel, opplevelse og verdibygging som målsetning. Kultur er limet som binder mennesker sammen og knytter dem til en felles fortid. Kultur bidrar både til mestring og bygging av livskvalitet og kompetanseheving.

Kultursektoren er dessuten en katalysator for større konkurransekraft gjennom å tilrettelegge for de kreative kreftene og nyttegjøre den skapende evnen kunstnere og kulturarbeidere har. Dessuten bidrar kulturbaserte næringer i seg selv til vekst og er også en vekstimpuls for andre næringer.

En forutsetning er at kulturen ikke bare henvender seg til "fritidsmennesket", men også omfatter hele hverdagen og blir en viktig faktor i samfunnsutviklingen på alle nivåer.

Bærekraftig vinnerregion
"Regional utviklingsstrategi Vestfold 2006-2009" har en overordnet målsetning der "Vestfold skal være del av en bærekraftig vinnerregion i den globale økonomien".

Det er videre definert fire mål for vestfoldsamfunnet de nærmeste årene:
Oppnå bedre balanse i arbeidsmarkedet, med et bredt arbeidsplasstilbud som også omfatter virksomheter med suksess i en globalisert, kunnskapsbasert økonomi.
Bevare kultur- og kulturmiljøkvaliteter som grunnlag for bosetting, identitet, rekreasjon, attraksjon og næringsvirksomhet.
Bedre folkehelsen gjennom et styrket velferdsgrunnlag og jevnere sosial fordeling.
Lykkes med å bli en del av en bærekraftig vinnerregion.
Nøkkelen til å nærme seg disse målene vil være nære samarbeidsrelasjoner mellom fylkeskommune, kommuner, næringsliv og organisasjoner. Gjennom tette nettverk vil dette partnerskapet kunne utløse det utviklingspotensiale som ligger i regionen.

Føringene i den regionale utviklingsstrategien for Vestfold vil være retningsgivende også for det videre arbeidet på kulturområdet.

Regional kulturell drivkraft
Staten har varslet en ny forvaltningsreform med virkning fra 1. januar 2010. Denne innebærer en regioninndeling med færre og større enheter. I tillegg vil oppgavefordelingen mellom stat, fylke og kommune endres. Slik sett er Vestfold fylkeskommune nå inne i et tidsskille der roller, oppgaver og arbeidsmåter vil bli omdefinert og differensiert.

Østlandet har i dag ett sterkt vekstsenter, Stor-Oslo. Forvaltningsreformen vil kunne styrke de omkringliggende regionene og danne flere sterke sentra der Vestfold-byene er ett område med betydelig vekstpotensiale.

Det handlingsrommet som er opparbeidet gjennom strategiske grep og gjennomføringsevne, har gitt Vestfold stor kulturell autonomi. Dette gjør Vestfold til en betydelig kulturelle drivkraft i en utvidet region. Gjennom å videreutvikle og bygge sterke kulturelle kompetansemiljøer og institusjoner av nasjonal betydning kan Vestfold ytterligere styrke denne stillingen.

Det vil alltid være de nyskapende kunstnerne og kulturarbeiderne som driver utviklingen framover på sine felt. Denne kulturelle kapitalen må foredles og tas i bruk. Vestfold som regional kulturell drivkraft vil ha mulighet til å tiltrekke seg en slik innovativ kompetanse gjennom å stimulere utviklingen av eksisterende og nye profesjonelle kunst- og kulturmiljøer.

I et samfunn med interaksjon på tvers av miljøer og fagprofesjoner vil et kreativt og innovativt kulturliv også overføres på andre deler av samfunnslivet. Det vil med andre ord kunne skapes en kultur for entreprenørskap og nytenkning som strekker seg langt ut over kulturfeltet.

Utfordringen blir å finne virkemidler som gjør regionen attraktiv for de kulturelle entreprenørene. I den sammenhengen blir det en viktig oppgave å utvikle en kulturell toleranse i vid forstand.

Internasjonalisering
Den globale utviklingen går i retning av mer kontakt, samarbeid og samhandling over landegrensene. Dette stiller større krav til aktørene når det gjelder kunnskap, forståelse og toleranse overfor andre samfunn og kulturer.

Det er en viktig utfordring å gi den innsikt og bygge de egenskaper som er nødvendig for at Vestfold-samfunnet skal stå best mulig rustet i en stadig mer globalisert verden. Dette bør være en oppgave for Vestfold fylkeskommune i samarbeid med næringsliv, organisasjoner, Høgskolen i Vestfold og øvrige skoleverk.

ABM-samarbeid
St.meld. nr. 22 (1999-2000) – Kjelder til kunnskap og oppleving (ABM-meldingen) trekker opp en ny politikk rundt arkiv, bibliotek og museum. Samtidig med meldingen ble ABM-utvikling, et statlig samordningsorgan for de tre sektorene opprettet.

ABM-rådet for Vestfold ble etablert i 2003 og har vært et viktig regionalt samarbeidsorgan for videreutvikling og samordning på ABM-sektoren.
Utfordringen i neste 4-årsperiode blir å ta ut ytterligere synergieffekter gjennom en tettere samhandling mellom arkiv, bibliotek og museum på et regionalt nivå.

Frivillighet
Samfunnet blir mer og mer preget av individualisering, globalisering, fri informasjonsflyt og et landskap hvor sektorgrenser flyttes. Dette innebærer at kjente strukturer, sammenhenger og samarbeidspartnere forsvinner og nye allianser må inngås. Nye medlemsgrupper innlemmes og organisasjonenes verdigrunnlag endres.

For å beholde og videreutvikle den store breddeaktiviteten i Vestfold på hele kulturfeltet, må vi ha et minst like stort frivillig apparat som i dag. Dette danner grunnlaget for aktivitet, demokratilæring, sosialisering og skolering av mange tusen små og store vestfoldinger hvert år. Noen av disse blir med tiden trenere, ledere eller instruktører, og noen fortsetter sin aktive karriere langt inn i voksen alder. Enkelte har også talentet i seg til å gjøre karriere innenfor sitt område, det være seg musikk, teater, dans, idrett eller andre aktivitetsområder.

Fylkeskommunen må sikre at kriteriene for tilskuddsmidler er i takt med tredje sektors endringer, slik at den kan bevare sin styrke og utføre sine oppgaver på en god måte. Bare slik kan sektoren forbli en balansert samarbeidspartner med det offentlige leddet. Det er her viktig å huske at frivillighet også danner basis og grunnlag for talentutvikling og de profesjonelle utøverne.

Fylkeskommunen vil bidra til kompetanseutvikling i paraplyorganisasjonene slik at disse i neste omgang kan heve kompetansen lokalt.

Regional/lokal utvikling
Det er viktig å ivareta hele det kulturelle spekteret, fra idrett og friluftsliv til musikk og billedkunst, fra bredde til profesjonell utøvelse, fra utfoldelse til opplevelse. Mangfoldet gir styrke og et nødvendig grunnlag for en videre utvikling av kultur-Vestfold. Det vil være en kontinuerlig utfordring å videreutvikle en ansvars- og oppgavefordeling mellom de ulike aktørene som gir de største mulighetene for kulturell vekst og utvikling.

En videreføring av den egenaktivitet som utøves innenfor det lokale, frivillige organisasjonsliv vil i denne sammenheng være et nødvendig fundament.

En utfordring vil ligge i skjæringspunktet mellom regionalt og lokalt ansvar, en annen mellom de enkelte kommunene som har sitt utviklingspotensiale på ulike områder. Ved å utnytte egenart og naturlige forutsetninger kan kommunene supplere hverandre fremfor å konkurrere på de samme områdene.
I et heldekkende kulturelt Vestfold-teppe er noen tråder i veven mer gjennomgående og tydeligere enn andre. Særlig fire områder peker seg her ut; det historiske Vestfold, kunstfylket Vestfold, naturfylket Vestfold og aktivitetsfylket Vestfold.

Det historiske Vestfold er et felleseie for alle innbyggerne i fylket. Bevissthet om vår kulturarv og historiske bakgrunn gir retning til våre liv gjennom følelsen av tilhørighet og kontinuitet. Egen historie og kulturelle bakgrunn danner dessuten en felles referanseramme for innbyggerne i en kommune eller region. Historisk og kulturell identitet er også en viktig basis for forståelse av andre kulturer.

Våre kulturarvinstitusjoner må være aktive aktører i samfunnet og videreutvikles til viktige møteplasser der befolkningen kan møte fortid og kulturell bakgrunn på en spennende og engasjerende måte. Ikke minst er det viktig at unge mennesker får del i en kunnskap som kan fortelle hvordan og av hvem nåtidens Vestfold er skapt, og hva som har formet vår livsanskuelse og levemåte.

Samtidig orienterer særlig unge mennesker seg i dag mot andre samfunn og andre kulturytringer. I visse aldersgrupper kan fotballklubben Liverpool eller musikeren Eminem være mer identitetsskapende enn grevskapstid eller hvalfangstid i Vestfold.

Dette gir spesielle utfordringer til de som skal bringe vår kulturarv videre til denne generasjonen. Det er i den sammenheng viktig å formidle kulturelle sammenhenger, også globalt, legge vekt på opplevelse og bruke moderne kommunikasjonsverktøy. Ikke minst vil det internasjonale aspektet være en viktig utfordring å bringe videre til særlig yngre aldersgrupper.
Kunstfylket Vestfold har en plass i mange vestfoldingers bevissthet med Åsgårdstrand - Stavern som en sentral akse. Historisk sett har mange kunstnere hatt sin base i fylket og utøvd mye av sin virksomhet her. Også i dag preges Vestfold av et mangfold av utøvere på ulike kunstfelt.

Med Haugar Vestfold kunstmuseum har fylket fått et regionalt kunstmuseum av nasjonal betydning. Haugar vil være et naturlig nav i videreutviklingen av kunstfylket Vestfold.

Naturfylket Vestfold kjennetegnes av stor variasjon, fra kyst til innland, fra skjærgård til elvelandskap og skogkledde åser. Vestfoldnaturen har stor betydning som ressurs, også på opplevelses- og rekreasjonsområdet. Med økt urbanisering følger også et behov for nærhet til naturen. Samtidig vil næringsinteresser og behovet for nye boligarealer kunne true gjenværende naturområder. Det vil derfor være en viktig fellesutfordring for Vestfold fylkeskommune, kommuner og organisasjoner sammen å bevare og tilrettelegge våre natur- og miljøressurser til beste for hele befolkningen.

Aktivitetsfylket Vestfold skal bygge helse gjennom gode opplevelser. Vestfold fylkeskommune satser offensivt på "Partnerskap for folkehelse", et tverrfaglig, sektorovergripende og forpliktende samarbeid på regionalt og kommunalt nivå. Stat og kommune, offentlig og frivillig sektor er partnere med ulike roller og ulikt ansvar. Folkehelse handler bl.a. om oppvekst, levekår, arbeidsdeltakelse og pleie/omsorg.

På kulturfeltet handler det både om urbane og mer naturbaserte opplevelser. Konserter, utstillinger, arrangementer, teaterbesøk og andre kulturtilbud gir trivsel og livskvalitet. Glede i egen aktivitet i et mangfold av organisasjoner, foreninger og lag likeså. Et fundament for det siste er å tilrettelegge for utvikling på alle nivå i frivillige organisasjoner og foreninger.

Som før nevnt gir dessuten Vestfold-naturen mange muligheter for helsebringende opplevelser og rekreasjon.

Der kultursektoren særlig kan sette inn direkte virkemidler for å fremme folkehelsen, er på områdene idrett og friluftsliv. I planens handlingsprogram er det på disse feltene tenkt inn folkehelse som et overgripende perspektiv i målsetninger og konkrete tiltak.

VIRKSOMHETSIDÈ

Skape et marked for en selvforsterkende regional kulturutvikling.

Store deler av den kulturelle arena er markedsstyrt og berøres følgelig av de samme relasjoner mellom aktørene som i markeder for øvrig. Innenfor offentlig kulturforvaltning har man i liten grad handlet ut fra denne forståelsen.

Bruk av begreper hentet fra klassisk markedsteori; produsent, konsument og distributør kan i denne sammenheng være både hensiktsmessig og fruktbart.

Hittil har troen på at økte kulturtilbud gir økt etterspørsel gjort at de offentlige midlene har blitt kanalisert mot produsenten, dvs. kunstneren eller kulturinstitusjonen direkte.

En alternativ måte er å målrette mer av den offentlige pengestrømmen mot konsumenten, brukeren, for gjennom dette å sikre en større etterspørsel etter kulturopplevelser og kulturelle verdier. I konkurransen om å fange opp denne voksende brukergruppen, vil da de ulike kulturaktørene etter hvert utvikle flere og kvalitativt bedre tilbud.

Den offentlige pengestrømmen vil derved endre retning. Fra å være en direkte ensidig støtte til kunstner/institusjon vil midlene nå i større grad gå veien gjennom en stadig økende konsumentgruppe som betaler for sine kulturopplevelser.

For å utvikle dette markedet, har VFK og kommunene tatt på seg rollen som distributør, et formidlende ledd mellom tilbyder og etterspørrer.

Dette danner grunnlaget for en ny og annerledes strategi der det skapes et selvforsterkende kulturmarked i møte mellom profesjonelle utøvere, brukere og formidlere.

Det må understrekes at hensikten ikke er å overlate kulturlivet til de frie markedskrefters spill, men å la markedet virke på de områdene der det kan gi en ønsket effekt ut fra de politiske mål som til en hver tid fastsettes på kulturområdet.

Vestfold har de siste fire årene hatt en kulturpolitikk basert på denne tenkningen. En av forutsetningene har vært å skape nye møteplasser for kulturelle opplevelser der man endrer fokus fra fritidssfæren til arenaer hvor mennesker allerede er samlet. Dette gjelder i første rekke i skolen og på arbeidsplassen.

Videre må det offentlige bevisst stimulere etterspørselen gjennom å bygge en økt kulturell innsikt og kompetanse samt gi gode kulturelle opplevelser. Derigjennom kan man øke kulturbehovet i befolkningen. Mye av kulturmidlene må i denne prosessen i større grad kanaliseres til brukerne gjennom ulike tilskuddsordninger.

Endelig må det i møte mellom de ulike aktørene på kulturmarkedet sirkulere penger som byttemiddel, ikke tjenester og gjentjenester, slik kulturlivet i stor grad har praktisert. Bare slik kan kunstnere og kulturarbeidere gis en bedre mulighet til å leve av sin virksomhet samt gi økt bidrag til verdiskapingen på kulturfeltet.

OVERORDNEDE MÅL
Hovedfokus i denne planen er flyttet fra målsettinger til gjennomføringsstrategier, fra tilbud til etterspørsel og kompetanseutvikling, fra en fragmentert forvaltning til en helhetlig strategiplan som skal gjennomføres i forståelse og partnerskap med kommunene.

Mens de overordnede strategiene skal bygge opp om planens forretningsidè, søker vi gjennom de overordnede målene å fokusere på den kulturelle infrastrukturen, nettverkene og enkeltmenneskenes behov for kulturell kompetanse og tilhørighet til samfunnet omkring.

Utvikle en kulturell infrastruktur i samarbeid med kommuner og regionale institusjoner.

Et fungerende kulturliv krever en godt utviklet kulturell infrastruktur og gode nettverk mellom alle aktører på området.
Fylkeskommunen ønsker i dette bildet å ha en koordinerende, samlende og initierende rolle i partnerskap med kommuner, organisasjoner og enkeltpersoner.

Vestfold fylkeskommune vil ta et ansvar for utviklingen av de mer fylkesomfattende institusjonene og være støttespiller i større kulturprosjekter av interkommunal eller mer regional karakter.

I en rolleavklaring med kommunene har fylkeskommunen tatt et overordnet ansvar for å utvikle profesjonelle miljøer og institusjoner. Det er nødvendig at dette arbeidet fortsetter i dialog med kommunene. I denne sammenheng er det viktig å ha tunge profesjonelle miljøer som Teater Ibsen, Vestfold festspillene og Kongelige Norske Marines Musikkorps i regionen, både som inspiratorer og kompetanseleverandører.

Fylkeskommunen søker dessuten å ha en formidlende rolle mellom kommunene og sentrale myndigheter med tanke på styrking av kulturen i et samlet, regionalt perspektiv.

Vestfold fylkeskommune er vestfoldkulturens og kommunenes talerør i arbeidet med dannelsen av en ny storregion.

Være pådriver for å heve den kulturelle kompetansen i regionen.

Brukernes kunnskap om, og erfaring med ulike kunstuttrykk og kulturformer er en forutsetning for dannelsen av et levedyktig marked for kunst og kultur. Skole og arbeidsliv blir de viktigste arenaene for å utvikle en slik kulturell kompetanse.

For å lykkes i dette arbeidet er det nødvendig å videreutvikle egen kompetanse innen fylkeskommunen, kommuner og kulturinstitusjoner. Fylkeskommunen ser det som en viktig målsetning å bidra til utviklingen av kulturell kompetanse på alle nivåer.

I den sammenheng blir det viktig med et nært samarbeid med Høgskolen i Vestfold for også å utvikle formalkompetanse på kulturfeltet i fylket

Økt kulturell forståelse vil også bygge oppunder folkehelseperspektivet gjennom at den enkelte vil få større utbytte av sine kulturopplevelser og derigjennom lettere søke seg til stadig nye kulturelle møteplasser.

Styrke historisk og kulturell identitet.
Kommuner, kulturarvinstitusjoner, lag og foreninger gjør en stor innsats for den lokale historieinteressen. På det regionale plan må fylkeskommunen gjennom sine institusjoner og tilskuddsordninger ta et hovedansvar for kunnskapsformidling og nettverksbygging. De større kulturarvinstitusjonene vil ha et særlig ansvar for å fortelle de historiene som samlet gir en framstilling av regionens fortid og kulturelle egenart.
Det blir et viktig mål å samordne og videreutvikle kulturarvinstitusjonene i fylket for å styrke arbeidet med kunnskapsproduksjon og formidling rundt vår historiske og kulturelle arv. Her vil også kulturminnevernet være en viktig medspiller og aktør.

Styrke regionens næringsutvikling gjennom kulturell kompetanse.

Kultur og næring er to samfunnsområder som tradisjonelt har vært atskilt. En nærmere kobling mellom kulturkompetanse og næringsinteresser representerer et stort potensiale for begge.

Kunst og kultur vil kunne spille en betydelig rolle for moderne næringsutvikling i framtiden. Den tradisjonelle oppfatning av kultur som fritidssyssel eller underholdningsinnslag ved "festlige" anledninger må utfordres. Kunst og kultur bør i større grad ha en naturlig plass som verdi og virkemiddel innenfor næringslivets kjerneoppgaver; produktutvikling, organisasjonsutvikling, rekruttering, opplæring og merkevarebygging. Dette gjelder ikke minst innen de kulturbaserte næringene.

Kunnskap om kulturelle strukturer og historiske tradisjoner i andre samfunn vil danne en nødvendig plattform for forståelse, toleranse og i neste instans samhandling med andre nasjoners næringsliv. Det er en viktig utfordring å fremme denne type kulturkompetanse i hele regionen.

Kultur som lokaliseringsfaktor for å trekke ny kompetanse og næringsvirksomhet til regionen, samt beholde eksisterende, vil også spille en viktig rolle.

Vestfold har også et potensial til å utvikle en betydelig reiselivsnæring. Utfordringen ligger i å utvikle det unike i våre kultur- og naturressurser, samt bruke vårt historiske særpreg for å trekke nye grupper tilreisende til fylket.

HOVEDSTRATEGIER
For å realisere virksomhetsidèen er det valgt fire hovedstrategier. Utgangspunktet for de fire strategiene er det samme;
en mer effektiv målretting av offentlige kulturmidler direkte mot brukeren med det formål å utvikle deres kulturelle kompetanse. Umiddelbart skapes nye behov og økt etterspørsel etter kvalitative gode produksjoner og kulturopplevelser.

På den måten havner midlene indirekte hos profesjonelle kunstnere og kulturformidlere som i større grad utfordres til å produsere og levere det som etterspørres. For å sikre kvalitet, logistikk og effektiv formidling av de tilbud som utvikles, må det etableres egne distributørledd som bro mellom produsent og bruker. Et eget uavhengig distributørledd vil være avgjørende for å utvikle systemet til et effektivt, selvforsterkende marked. Distributørleddet må utvikle kompetanse for å optimalisere produsentens leveranser med brukerens behov. Det må sikre kvalitet og effektiv logistikk i et større nettverk, samt forestå innkjøp i nært samarbeid med brukeren.

DKS (Den kulturelle skolesekken).
Etter inspirasjon fra kommuner i Vestfold ble Den kulturelle skolesekken introdusert som nasjonalt tiltak i 2001. Vestfold fikk status som pilotfylke i det nasjonale utviklingsarbeidet.

Den kulturelle skolesekken er i dag en obligatorisk ordning som omfatter alle kommuner i Vestfold med sine 28.600 grunnskoleelever. Utviklingsarbeidet ledes av fylkeskommunen i samarbeid med Fylkesmannen, Høgskolen i Vestfold og Kommunenes Sentralforbund. Gjennom politiske vedtak har kommunene lagt føringer for hvordan arbeidet skal drives lokalt. Deltagelse og grunnlagstenkning har forankring i kommunen som helhet.
Den kulturelle skolesekken er et program for profesjonell kunst- og kulturformidling i grunnskolen relatert tematisk og aldersmessig til eksisterende læreplanverk. Kunst- og kulturformidling har til alle tider foregått i skolen, mer eller mindre sporadisk eller tilfeldig. Den kulturelle skolesekken er tilfeldighetenes motsats gjennom en systematisk programmering og tilrettelegging for elevenes møte med kunst, kunstnere og sin egen lokale historie og kulturarv.

UNIK (Ung, norsk, internasjonal kompetanse).
Suksessen med DKS tilsier at ordningen bør utvides til de videregående skolene. Regjeringen vurderer nå om dette også bør være et nasjonalt satsningsområde.

Vestfold fylkekommune vil utvikle et program hvor prinsippene vil være de samme; elevenes programmerte møter med profesjonell kunst og kultur. Men i forlengelsen av DKS - som har som mål å utvikle grunnskoleelevenes lokale forankring og historiske identitet - vil UNIK ha som mål å bygge det internasjonale mennesket. I et slikt perspektiv vil vi kunne tilby fylkets elever en helhetlig kulturell dannelse bygget på det beste av Vestfolds unike historie og internasjonale tradisjoner.

På kort og lang sikt vil den aktivitet som utøves og den kulturelle kompetanse som erverves, gi klare fortrinn med tanke på trivsel, rekruttering og internasjonal posisjonering.

I nært samarbeid med videregående skole, Høgskolen i Vestfold, aktuelle departementer og internasjonale organisasjoner tas det sikte på å utvikle et pilotprosjekt hvor målet er å etablere et kunst- og kulturprogram for elevene i videregående skole, inkludert et internasjonalt studieopphold. For å realisere strategien må det utvikles møteplasser, dvs. et internasjonalt nettverk av kulturelle kompetansesentre. Disse vil ha to former; nasjonale UNIK-sentra der egne elever forberedes til et internasjonalt opphold, og kulturlandsbyer som kan gi andre lands elever kulturell kunnskap og opplevelse.
Vestfold vil utvilsomt styrke sin posisjon som et annerledes kulturfylke, dersom Europas første UNIK-senter etableres og utvikles som et av fylkets fyrtårn.

Det tas det sikte på å konkretisere strategien i løpet av tidsperioden 2007 – 2008.

AKS (Arbeidslivets kulturseilas).
Under mottoet "Mens vi utfører en jobb, skal vi leve et liv", ble Arbeidslivets kulturseilas (AKS) startet opp med 7 pilotbedrifter høsten 2005. Etter samme modell som DKS er det utviklet et kulturelt tilbud til bedrifter og offentlige institusjoner med tanke på å heve deres kulturelle kompetanse og generelle trivsel.

Pilotbedriftene i Vestfold får kulturelle møter både på og utenfor arbeidsplassen. På den måten vil kulturlivet få et utvidet marked, og bedrifter får utviklet sin kulturelle kompetanse. En slik kompetanse antas å være et nødvendig suksesskriterium for å møte morgendagens nasjonale og internasjonale konkurranse. Argumenter som underbygger dette er rekruttering, verdigrunnlag og arbeidsmiljø, inspirasjon for innovasjon, internasjonal kulturforståelse og ikke minst mer tilfredse medarbeidere.

Gjennom et forpliktende gjensidig samarbeid mellom Vestfolds profesjonelle kulturliv og øvrig arbeidsliv, tas det sikte på å utvikle et nytt kulturelt marked.
Tilbudene utvikles i nær kontakt med pilotbedriftene. I løpet av kommende planperiode er målsetningen at 8 nye bedrifter årlig skal tas inn i programmet.

Kompetanseutvikling.
På bakgrunn av ønsker og innspill fra kommunene og de ulike kulturorganisasjonene i Vestfold, har Fylkeskommunen tatt et hovedansvar for kompetansebygging og opplæring for den offentlige og frivillige kultursektoren i Vestfold.

Et helhetlig program som samler og systematiserer ulike kompetansetiltak er utviklet. Kompetanseutvikling er definert som utvikling av kunnskap, ferdigheter og holdninger. Målsetningene i programmet er å gi faglig påfyll, dele opplevelser og skape grobunn for nettverksbygging. Fylkeskommunen arrangerer blant annet seminarer, fagdager, nettverksmøter, studieturer og kulturopplevelser. Det foregår en kontinuerlig evaluering av de ulike tiltakene for å kunne gi et enda bedre tilbud i fremtiden.

Hovedmålsetningen er å utvikle utviklerne, nemlig kommunene selv og de ulike kulturorganisasjonene i Vestfold. Fremover er det viktig å satse på foredling av eksisterende og tilrettelegging av nye møteplasser for kunnskapsutvikling. Utvikling og gjennomføring av et omfattende kompetanseprogram krever en bred involvering fra alle parter. Det er derfor viktig å styrke samarbeidet med høgskolene i regionen og andre relevante kompetansemiljøer på dette området

Del 2 Handlingsprogram
For å kunne videreføre og realisere planen, må overordnede strategier og målsetninger omgjøres til konkrete handlinger. Vestfold fylkeskommune har sin viktigste utviklings- og gjennomføringsaktør i Avdeling for kultur med "Kultur og idrett" (KI) som operativ spydspiss. Det er i den forbindelse utformet et eget handlingsprogram for den videre utviklingen og gjennomføringen av hovedstrategiene.

I tillegg til KI har fylkeskommunen fire sentrale kulturinstitusjoner som vil gi vesentlige bidrag i realiseringen av strategier og målsetninger. I den anledning er det utarbeidet separate handlingsprogram for henholdsvis Fylkesarkivet for Vestfold, Vestfold fylkesbibliotek, Haugar Vestfold kunstmuseum og Midgard historisk senter.

KI har også ansvaret for utviklingen innenfor idrett og friluftsliv. Utfordringer og strategier knyttet til disse fagfeltene er nedfelt i et eget handlingsprogram i denne planen.

I samarbeid med Larvik museum, Sandefjordmuseene, Vestfold fylkesmuseum og Nord-Jarlsbergmuseene er det dessuten utarbeidet et eget handlingsprogram for ansvarsmuseene. I dette arbeidet har også Museumssenteret i Vestfold deltatt.

Handlingsprogrammene må anses som forpliktende invitasjoner og viljeserklæringer fra fylkeskommunens side. Planen er i hovedsak utviklet i nært samarbeid med våre partnere, noe som forhåpentligvis sikrer en høy grad av realisme i gjennomføringen.

Planen har hele vestfoldsamfunnet som målgruppe. For å sikre gjennomføringen er det imidlertid kun tatt utgangspunkt i de ressursene fylkeskommunen selv disponerer direkte eller indirekte.

UTVIKLINGS- OG GJENNOM-FØRINGSPROGRAM
Vestfold fylkeskommune arbeider innenfor det utvidete kulturbegrepet med idrett, friluftsliv, formidling av musikk, litteratur, film, kulturarv, billed- og scenekunst som ansvarsområder. Virksomheten er tverrfaglig og rettet mot et bredt nettverk og en sammensatt målgruppe.

Fylkeskommunen forvalter en rekke tilskuddsordninger som er med på å regulere utviklingen av infrastruktur og tilbud innenfor kultursektoren.

HOVEDUTFORDRINGER
Planens overordnede mål og strategier gir fylkeskommunen betydelige utfordringer. Som generalisten innenfor det allmenne kulturområdet må KI i tillegg til sine forvaltningsoppgaver ha et økende fokus på utviklerrollen. Som sentral aktør i utformingen og gjennomføringen av hovedstrategiene må KI videreutvikle og vedlikeholde et omfattende nettverk. I den sammenheng er det avgjørende å finne fram til en hensiktsmessig og effektiv rolle- og ansvarsdeling med kommuner og øvrige samarbeidspartnere.

Fylkeskommunen skal i tillegg "utvikle utviklerne". Dette krever langsiktighet og en nær kunnskap om partnernes kompetansebehov samt hvor denne kompetansen kan hentes inn.

Vestfold hele livet
Uttrykket "Vestfold hele livet" innebærer at både næringsliv, samferdsel, helsevesen, skoler, arbeidsliv, nabolag, frivillige organisasjoner og offentlige institusjoner i felleskap søker å skape et dynamisk Vestfold der mennesker i alle livsfaser kan finne et meningsfullt liv. Gjennom et slikt samarbeid kan det skapes et samfunn der trygghet og utfordringer, begeistring og spenning danner et Vestfold i kreativ balanse.

Noe av hovedidéen bak strategiene i denne planen er at DKS med alle fylkets grunnskoleelever skal utvides til å omfatte hele livsløpet. Gjennom utviklingen av UNIK og AKS omfatter de kulturelle programmene også videregående skole og arbeidslivet. Vi får derved en kjede der uttrykket "Vestfold hele livet" gir mening også på kulturområdet.

Dette vil innebære et kontinuerlig utviklingsarbeid med utforming av kulturprogrammer for ulike målgrupper gjennom hele året. Likeledes vil et stort antall brukere stille store krav til en planmessig og gjennomarbeidet logistikk. Begge deler gir store utfordringer både i utviklings- og gjennomføringsfasen.
.
Kompetansebygging
Der DKS, UNIK og AKS kan karakteriseres som hovedstrategiens "kropp", kan kompetanseutvikling forstås som dens "hode". En forutsetning for å utvikle et selvforsterkende kulturmarked er kompetanseheving i alle ledd. Dette krever en programmessig gjennomføring mot alle samarbeidspartnere.

Utfordringen blir å skreddersy ulike kompetansetilbud til et mangfold av faggrupper og profesjoner. Samtidig må tilbudene også tilpasses de ulike målgruppene med hensyn til tidsbruk.

Nettverk og samarbeid
Utfordringene rundt, og tankene bak planens strategier må ytterligere forankres. Dette forutsetter at alle kommunene og andre samarbeidspartnere involveres og stimuleres til økt eierskap.

Oppgavene rundt gjennomføringen av strategiene er så omfattende at disse må løses i et nært partnerskap med andre. Betydningen av en effektiv samordning av brukernes behov og produsentenes tilbud er åpenbar.

Fylkeskommunen må fremdeles ha en sentral rolle som utvikler, koordinator og distributør. Et tiltakende behov for kvalitativt gode produksjoner fører også til at fylkeskommunen fortsatt må stimulere aktuelle produsentmiljøer og også i noen grad selv initiere produksjoner.

Talentutvikling
Fylkeskommunens oppgaver ligger i aksen mellom frivillighet og profesjonell utøvelse med hovedvekt på sistnevnte. Talentutvikling blir et viktig virkemiddel for å styrke de profesjonelle miljøene. Dette forutsetter et fundament av frivillighet som kommunene i første rekke må ta et ansvar for å utvikle og vedlikeholde.

Fylkeskommunens hovedoppgave blir å utvikle tilbud for å foredle talenter og rekruttere fremtidens profesjonelle utøvere. Dette må gjøre i samarbeid med kommuner, profesjonelle miljøer og foreningsliv der partnerskapsavtaler, kompetanseutvikling, veiledning og tildeling av tilskuddsmidler blir viktige virkemidler.

MÅLSETNINGER OG TILTAK

HOVEDMÅL
Vestfold fylkeskommune skal være en sentral aktør i utviklingen av et selvforsterkende kulturmarked.

DELMÅL 1
Vestfold hele livet.

TILTAK
1.1 Styrke samarbeidet mellom kommunene og fylkeskommunen for å høyne kvaliteten i DKS.
1.2 Initiere samarbeid med Buskerud og Telemark for felles utvikling av DKS.
1.3 Etablere UNIK som et programområde i samarbeid med de videregående skolene.
1.4 Utarbeide en plan for etablering av et UNIK-senter i Vestfold.
1.5 Initiere etablering av internasjonale kulturlandsbyer tilknyttet UNIK.
1.6 Utvikle AKS som et attraktivt kulturtilbud for bedrifter i Vestfold.
1.7 Rekruttere minst 8 nye bedrifter til AKS hvert år.
1.8 Arbeidet med "den kulturelle spaserstokken" påbegynnes og utredes i løpet av perioden.

DELMÅL 2
Øke profesjonell kunst- og kulturproduksjon.

TILTAK
2.1 Styrke produksjonsmiljøene i regionen gjennom egne kompetanseprogram.
2.2 Ta initiativ for å etablere flere faglige forum for eksisterende og potensielle produksjonsmiljøer.
2.3 Legge til rette for et levende teatermiljø i Vestfold.

DELMÅL 3
Gi unge talenter et "løft på veien" til en profesjonell karriere.

TILTAK
3.1 Initiere og utvikle nye talentprosjekter i regionen.
3.2 Tilrettelegge individuelle utdanningstilbud for å hjelpe talenter.

DELMÅL 4
Styrke partnerskapet med kommunene.

TILTAK
4.1 Bidra til kompetanseutvikling i kommunene gjennom årlige kompetanseprogrammer.
4.2 Bruke utviklingskontrakter for innovative kulturprosjekter.
4.3 Revidere retningslinjer for fylkeskommunale utviklingsmidler til kulturformål, priser og stipendier og driftstilskudd til frivillige organisasjoner.

DELMÅL 5
Styrke de frivillige organisasjonene i deres ideelle virksomhet.

TILTAK
5.1 Utvikle kompetansetiltak rettet mot de regionale paraplyorganisasjonene.
5.2 Arbeide for langsiktige samarbeidsavtaler med tredje sektor.
5.3 Stimulere til økt samarbeid og samlokalisering av fylkesomfattende organisasjoner.

IDRETT OG FRILUFTSLIV
Idrett og friluftsliv inngår som en naturlig del av kulturlivet i Vestfold. Ut fra et folkehelseperspektiv har Vestfold store utfordringer, og innen kulturområdet er det særlig idrett og friluftsliv som har konkrete virkemidler for en bedret folkehelse.

Kompetansebygging
I Vestfold legges det ned 3 – 400 millioner kroner årlig i frivillig innsats innenfor idrett og friluftsliv. Denne innsatsen må videreføres. Utfordringen blir å heve kvaliteten og øke rekruttering gjennom ulike stimulerings- og kompetansetiltak.

Vestfold idrettskrets (VIK) har sammen med Vestfold fylkeskommune etablert UNIK-Toppidrett i Vestfold (UNIK-TI). Dette er et talentforedlingstiltak med klare resultatmål, samtidig som det er kompetansehevende og identitetsskapende.
"Fagforum for idrett og friluftslivssaker i kommunen" er en viktig arena for kompetanseheving, utveksling av erfaringer og informasjon til og mellom alle kommunene i fylket.

Skolen er uten sidestykke den viktigste arenaen for å motivere og inspirere barn og unge til økt aktivitet. Det vil derfor være en utfordring å øke lærernes og andre ansattes bevissthet rundt fysisk aktivitet.

Aktivitetsstrategier
Fysisk aktivitet i ung alder øker muligheten for et høyt aktivitetsnivå også senere i livet. Storting og sentrale idretts- og friluftslivsorganisasjoner har spesielt fokusert på aldersgruppene 6-12 år og 13-19 år. Undersøkelser viser at man foreløpig har lyktes best med aldersgruppen 6-12 år. Her har kommunene et hovedansvar gjennom grunnskolen og breddeaktiviteten i klubber og lag. Fylkeskommunens fokus rettes derfor mot aldersgruppen 16-19 år (videregående skole), samt voksne.

I arbeidslivet har mennesker i dag et langt mer stillesittende arbeid enn før. Dette gir det offentlige, inkludert fylkeskommunen en særlig utfordring i å tilrettelegge for økt fysisk aktivitet for hele befolkningen.

Talentutvikling
Bredde og topp, frivillige foreninger og profesjonelle miljøer er alle nødvendige elementer i en videre utvikling på idretts- og friluftslivsområdet. Gleden ved å være aktiv må kunne kombineres med muligheten av å kunne bli en ener på eget felt.

For å rekruttere og beholde utøvere, både innenfor idrett og friluftsliv i Vestfold, er det viktig å tenke langsiktig. Dette innebærer at hele foredlingsstigen skal ivaretas. Både talent, anlegg, trenere, ledere og kompetansebygging er avgjørende faktorer for at utøvere skal lykkes. Fylkeskommunen har valgt å ta et spesielt ansvar for å utvikle de profesjonelle miljøene som en nødvendig ressurs i denne helhetlige satsningen.

Som en inspirasjon og stimulans for regionens utøvere, ønsker vi å utvikle Vestfold som arena for nasjonale og internasjonale konkurranser.

Anleggsstrategier
Vestfold er landets minste fylke i areal. Samtidig er det stor tilflytting og press på kystsonen. Dette medfører store utfordringer i forhold til arealdisponering. Fylkekommunens rolle som fordeler av spillemidler til anlegg og områder for idrett og friluftsliv er derfor viktig.

Anleggsutviklingen i fylket tilsier at fylkeskommunen i større grad bør initiere og delta aktivt i anleggsprosjekter for å utvikle innovative flerbruksløsninger.
Ved å se sammenhengen mellom by- og kommuneplanlegging og planlegging av områder og anlegg for idrett og friluftsliv, vil grunnlaget for både folkehelsesatsingen og anleggs- og aktivitetspolitikken bli bedre.

MÅLSETNINGER OG TILTAK

HOVEDMÅL
Bidra til livslang fysisk aktivitet og friluftsliv for alle.

DELMÅL 1
Styrke kompetansen i alle ledd.

TILTAK
1.1 Utvikle kompetanseprogram for trenere og ledere i tiknytning til UNIK-TI i samarbeid med Vestfold idrettskrets.
1.2 Utvikle kompetanseprogram for ledere og tillitsvalgte i friluftslivsorganisasjonene.
1.3 Gjennomføre minst 2 årlige møter i "Fagforum for idrett og friluftslivssaker i kommunene".
1.4 Initiere kompetanseprogram med bakgrunn i UNIK-TI for lærere og ansatte på ett klassetrinn for å øke bevisstheten rundt fysisk aktivitet.

DELMÅL 2
Stimulere økt fysisk aktivitet hos Vestfolds befolkning.

TILTAK
2.1 Kartlegge de videregående skolenes uteområder og tilrettelegge for fysisk aktivitet i friminutt, fritimer og fritiden (nærmiljøanlegg).
2.2 Samarbeide med enkelte videregående skoler om å øke andelen elever som er fysisk aktive i friminutt og fritimer.
2.3 Initiere aktiviteter i tilknytning til de inngåtte partnerskapsavtaler for folkehelse i Vestfold.
2.4 Tilrettelegge for jakt og fiske for hele befolkningen.
2.5 Ta initiativ til et partnerskap med nærliggende fylker for å avklare, sikre og tilrettelegge viktige friluftslivsverdier.

DELMÅL 3
Tilrettelegge for talentutvikling.

TILTAK
3.1 Bidra til å opprettholde og utvikle et godt aktivitetstilbud gjennom det organiserte idretts- og friluftslivet.
3.2 Arbeide for at nasjonale og internasjonale mesterskap blir lagt til Vestfold.
3.3 Styrke arbeidet med å skolere og utvikle gode ledere og veiledere for friluftsliv (UNIK-Friluftsliv).
3.4 Videreutvikle UNIK-TI i samarbeid med videregående skoler, Vestfold idrettskrets og næringslivet i fylket.

DELMÅL 4
Bidra til anlegg og områder for alle.

TILTAK
4.1 Arbeide for at en større andel av alle søknader om spillemidler omhandler anlegg og områder for friluftsliv.
4.2 Stimulerer en innovativ anleggsutvikling i Vestfold, spesielt rettet mot flerbruksløsninger.
4.3 Ta et særlig ansvar i anleggsprosjekter som involverer flere kommuner og/eller er av regional betydning.
4.4 Bidra til sikring, tilrettelegging og utvikling av regionalt viktige friluftsområder.
4.5 Bidra til en styrking av Kommunedelplaner for idrett og fysisk aktivitet.
4.6 Videreutvikle eksisterende, og tilrettelegge for nye kystledsdestinasjoner og kyststier i Vestfold fylke.

ANSVARSMUSEENE
Med grunnlag i den statlige museumsreformen har de fire ansvarsmuseene i Vestfold, Larvik Museum, Sandefjordmuseene, Vestfold fylkesmuseum og Nord-Jarlsbergmuseene, status som konsoliderte museumsenheter direkte plassert på statsbudsjettet. I tillegg er Haugar Vestfold kunstmuseum og Preus museum definert som konsoliderte enheter slik at fylket i alt har seks konsoliderte museer i 2006.

Ansvarsmuseenes eiere har sammen med Vestfold fylkeskommune etablert Museumssenteret i Vestfold AS (MuVe). Senterets hovedoppgave er å forvalte og dokumentere museenes samlinger samt å være en drivkraft i utviklingen av kompetanse på relevante museumsfelt.

HOVEDUTFORDRINGER
Et godt museum er i aktiv dialog med samfunnet. Gjennom kunnskap, opplevelser og utfordringer speiler museet vår samtid og møter publikum på ulike arenaer. Samtidig virker museet i et organisatorisk, teknologisk og mentalt landskap i stadig endring.

Hovedutfordringen framover blir å finne en organisatorisk innretning som gir et best mulig museumsvesen i Vestfold. Det er derfor viktig å videreføre konsolideringsprosessen museene imellom.

Den digitale utviklingen gir museene nye utfordringer og muligheter, samtidig er det behov for å utvikle og utvide arenaene for møter med publikum. Likeledes må de fysiske samlingene, som særpreger museenes formidling, ivaretas.

Landskap i endring
Tre parallelle prosesser stiller museene overfor spesielle utfordringer framover; museumsreformen, ABM-prosessen og de forestående endringene på det regionale forvaltningsnivået. Dette er alle organisatoriske endringsprosesser med bakgrunn i statlige føringer. Museene må orientere seg i et nytt landskap som krever fleksibilitet, endringsvilje og evne til utvikling og forandring.

Museene har startet et arbeid for å etablere en mer framtidsrettet organisasjonsstruktur i aktiv interaksjon med arkiv og bibliotek. Dokumentasjon og formidling står sentralt. Disse perspektivene må utvikles og videreføres i den neste fireårsperioden.

Møte med publikum
Økende konkurranse om oppmerksomhet og nye publikumsbehov nødvendiggjør en grunnleggende diskusjon om museenes innhold; berører de sitt publikum, tar de opp de riktige emnene, og utfordrer de publikum med ny innsikt og spennende perspektiver?

For å møte utfordringene må museene øke kunnskapsproduksjonen, utvikle formidlingsmetodene og søke nye møtepunkter med sine besøkende. I dette arbeidet bør Vestfoldmuseene sammen utvikle en plan med et klart program for å møte et bevisst og krevende publikum.

Samlingene
Forutsetning for framtidig formidling er planmessig innsamling og god forvaltning av samlingene. Etableringen av MuVe har gitt økt fokus og prioritet på området, men arbeidet er ressurskrevende. Utfordringen er å sikre at senteret kan fylle sin rolle fullt ut gjennom tilstrekkelige ressurser.

Museene har store utfordringer med omfattende etterslep i registrerings- og dokumentasjonsarbeidet, noe som medfører manglende og ufullstendig dokumentasjon av samlingene. Mangelen på løpende konservering over tid innebærer et forfall av vår materielle kulturarv med de irreversible følgene dette har. Planmessig samlingsforvaltning vil derfor bli prioritert.

MÅLSETNINGER OG TILTAK

HOVEDMÅL
Utvikle museene som aktive og synlige samfunnsinstitusjoner i et nytt museumslandskap.

DELMÅL 1
Skape hensiktsmessige organisatoriske strukturer.

TILTAK
1.1 Initiere etableringen av et ABM-senter tilknyttet MuVe.
1.2 Fullføre konsolideringsprosessen i Vestfold.
1.3 Gjennomføre minst ett større fellestiltak i samarbeid med arkiv og bibliotek.

DELMÅL 2
Optimalisere museenes møte med publikum.

TILTAK
2.1 Lage en felles formidlingsplan.
2.2 Utvikle et programområde rundt sjøfartshistorien i Vestfold.
2.3 Gjennomføre minst ett felles eksperimentelt og nyskapende formidlingsprosjekt.

DELMÅL 3
Styrke arbeidet rundt museenes samlinger.

TILTAK
3.1Sikre Museumssenteret i Vestfold tilstrekkelige ressurser for en operativ og kompetent samlingsforvaltning.
3.2 Gjennomgå og dokumentere eksisterende samlinger.
3.3 Lage felles innsamlingsplan.
3.4 Lage en plan for konservering av museenes samlinger.
3.5 Bygge opp konserveringstjenester tilknyttet museumssenteret.

DELMÅL 4
Beherske og utnytte ny teknologi.

TILTAK
4.1 Utvikle rutiner og systemer for dokumentasjon av samlingene.
4.2 Bygge opp teknologisk kjernekompetanse knyttet til et ABM-samarbeid på MuVe.
4.3 Initiere en felles webportal for ABM i Vestfold som del av "Kulturnett Vestfold".
4.4 Ta i bruk Internett som formidlingskanal og gi tilgang til museenes samlinger via nett.