Virksomhetene

FYLKESARKIVET FOR VESTFOLD
Fylkesarkivet for Vestfold samler inn, bevarer, tilgjengeliggjør og formidler kilder til kunnskap om Vestfolds historie. Kulturarvinstitusjonen forvalter immaterielle kulturminner fra regionen, som arkiver etter Vestfold fylkeskommune, privatarkiver og minnemateriale.

Arkivene danner basis for forskning og formidling innen historie og beslektede fag samt dokumentasjon av juridiske rettigheter og plikter.

HOVEDUTFORDRINGER
Kunnskap om fortiden er en forutsetning for å forstå samtiden, det være seg egen eller andres kultur. I et samfunn i stadig raskere endring, er det viktigere enn noen gang med historieforståelse og kulturell identitet. Fylkesarkivet for Vestfold har en utfordring i å styrke befolkningens interesse for egen fortid og kultur. Gjennom sitt arbeid med tilgjengeliggjøring, forskning og formidling ønsker institusjonen å innta en sentral plass som kunnskapsformidler og identitetsbærer.  

Den mest sentrale utfordringen de nærmeste årene er å følge opp to nasjonale, statlige føringer som berører Fylkesarkivet for Vestfold; ABM-prosessen og den forestående forvaltningsreformen på regionalt plan.

Regionalisering
I et regionalt perspektiv har Fylkesarkivet for Vestfold allerede rollen som fylkeskoordinerende institusjon for arbeid med privatarkiver i Buskerud, Telemark og Vestfold. Utfordringen blir ytterligere å befeste og videreutvikle denne rollen gjennom bedre tilbud og økt informasjon til alle aktuelle aktører. Arbeidet vil i hovedsak fortsatt rettes mot kulturarvinstitusjoner. En felles utfordring i alle tre fylkene er næringslivsarkiver. Det må prioriteres å finne løsninger for bevaring og tilgjengeliggjøring av denne typen ressurskrevende arkiver i planperioden.

Den forestående forvaltningsreformen vil ha konsekvenser for Vestfold fylkeskommunes og den nye forvaltningsenhetens egne arkiver. Fylkesarkivets eventuelle ansvar for disse arkivene må avklares. Utfordringen med de elektroniske arkivene må det arbeides videre med.
 
Samarbeid og rolleavklaring
Fylkesarkivet for Vestfold har ansvaret for innsamling og tilgjengeliggjøring av de historiske arkivene i ansvarsmuseene, og privatarkivarbeidet har derved et ABM-perspektiv. For å lette publikumsbruken av de historiske arkivene er det igangsatt en prosess for å samle historiske privatarkiver på ett sted. En slik prosess fordrer ytterligere samarbeid og avklaring av ansvar mellom de ulike aktørene.   

Privatarkivarbeidet utføres av så vel foreninger og lag som profesjonelle kulturinstitusjoner. Arbeidet er ressursintensivt, og rolleavklaringer er nødvendige for å få optimalt ut av den samlede ressursinnsatsen. Dette arbeidet må ses i sammenheng med det pågående arbeidet med å utforme en overordnet bevaringsplan for privatarkiver.  

Formidling
Fylkesarkivet for Vestfold vil fortsatt vektlegge kunnskapsproduksjon og aktiv formidling. Dette for å ha en sentral plass som befolkningens historiske og kulturelle hukommelse. Formidlingstilbud til barn og unge må utarbeides. Det være seg klassespesifikke tilbud til skoleverket eller tilbud i tilknytning til DKS. Det siste for at alle elever skal få kunnskap om arkivenes rolle i et moderne demokrati.    
 

MÅLSETNINGER OG TILTAK

HOVEDMÅL
Forvalte felles hukommelse for ny erkjennelse.

DELMÅL 1
Ta en aktiv rolle i faglige og organisatoriske utviklingsprosesser.

TILTAK
1.1 Være arkivfaglig pådriver i tilknytning til regionaliseringsprosessen.
1.2 Arbeide for en ABM-konsolidering.

DELMÅL 2
Være et profesjonelt kompetansesenter i regionen.

TILTAK
2.1 Befeste og styrke rollen som fylkeskoordinerende institusjon på privatarkivfeltet.
2.2 Avklare rolle- og ansvarsfordeling med ansvarsmuseene og andre relevante samarbeidspartnere,
2.3 Videreutvikle kompetansetilbudet overfor historielag, slektshistorielag m.fl.
2.4 Utarbeide bevaringsstrategier for privatarkiver.

DELMÅL 3
Formidle kunnskap om historie og arkiv.

TILTAK
3.1 Utvikle internett-tilbud til barn og unge.
3.2 Utvikle pedagogiske tilbud i tilknytning til DKS.        
3.3 Utarbeide årlige utstillinger.
3.4 Utvikle et tilbud med digitale kilder.
3.5 Ta initiativ til bokverket ”Vestfolds historie”.

DELMÅL 4
Samle inn og tilgjengeliggjøre kilder til kunnskap om regionen.

TILTAK
4.1 Bidra til at Vestfold fylkeskommune bevarer elektronisk kildemateriale.
4.2 Foreta løpende innsamling av minnemateriale.    
4.3 Utarbeide og implementere en plan for ordning av arkiver.


VESTFOLD FYLKESBIBLIOTEK
I et komplisert kunnskaps- og informasjonssamfunn vil vår evne til orientering og kunnskapstilegnelse være av avgjørende betydning. Biblioteket spiller en viktig rolle gjennom satsing på kunnskap, kultur, kvalitet og tilgjengelighet i et stadig mer sømløst biblioteknettverk.

Fylkesbiblioteket skal være en sentral aktør i koordinering av fellesoppgaver, kompetansebygging og utviklingsarbeid innen biblioteksektoren i Vestfold.

HOVEDUTFORDRINGER
Klare signaler fra de kommunale bibliotekene og Høgskolen i Vestfold tilsier at fylkesbiblioteket bør rendyrke sin rolle som utviklingsaktør innenfor et ABM-perspektiv. Dette innebærer at fylkesbiblioteket i større grad vil inneha en representativ rolle som bindeledd mot ABM lokalt, regionalt og nasjonalt. I tillegg ligger det en klar forventning til utviklerrollen at fylkesbiblioteket skal være et kompetansesenter som profesjonelt fyller rollen som idegiver, fyrtårn, pådriver og organisator.

Bibliotekutvikling og samarbeid
Det er et sterkt ønske fra de kommunale bibliotekene at fylkesbiblioteket skal være pådriver for å utvikle gode samarbeidsløsninger som effektiviserer driftsoppgaver og høyner kvalitet og servicenivå. Igangsetting av transportordning av media mellom bibliotekene i fylket er ett eksempel på en slik løsning. Det samme gjelder ”Samsøk Vestfold”.

Utvikling og organisering av felles elektroniske bibliotektjenester og videreutvikling av bibliotekene som fysiske møteplasser og kulturelle arenaer er viktige satsingsområder. Likeledes utviklingen av det sømløse bibliotek som innebærer et mer helhetlig bibliotektilbud til innbyggerne uavhengig av kommunegrenser, forvaltningsnivåer og åpningstider lokalt. Som en følge av dette vil fylkesbiblioteket arbeide for større synliggjøring av bibliotekene i området.

Kompetanseutvikling
Fylkesbibliotekets rolle er å være pådriver for utviklingsarbeid ved å gjøre bibliotekene i fylket i stand til å møte nye utfordringer.

Dersom bibliotekene i Vestfold skal kunne innfri forventningene fra et stadig mer kompetent publikum, er det avgjørende at det finnes et faglig oppdatert personale i bibliotekene. Det innebærer at fylkesbibliotekets rolle blir å utvikle utviklerne til å møte fremtidens behov.
Bibliotekmiljøet i fylket har signalisert behov for kompetansehevende tiltak, noe fylkesbiblioteket derfor vil prioritere i nær dialog med ulike fagmiljøer i regionen.

Leseferdigheter og leselyst
Internasjonale undersøkelser om leseferdigheter viser at Norge fortsatt befinner seg langt nede på listen sammenlignet med andre land. Samtidig øker kravene til leseferdighet eller såkalt informasjonskompetanse. I dette begrepet ligger at man vet hva slags informasjon man trenger, hvor man finner denne, samt å kunne tilegne seg og vurdere innholdet intellektuelt.

Fylkesbiblioteket ønsker derfor å fokusere på ulike lesestimuleringstiltak overfor barn og unge i nært samarbeid med folkebibliotek og ulike skole- og høgskolebibliotek. Fylkesbiblioteket vil også ta et hovedansvar for utvikling og gjennomføring av den litterære delen av DKS.

 
MÅLSETNINGER OG TILTAK

HOVEDMÅL
Være et utviklings- og kompetansesenter for bibliotektjenestene i regionen.

DELMÅL 1
Være en pådriver for kompetanseutvikling i bibliotekene.

TILTAK
1.1 Drive kompetansefremmende tiltak for bibliotekansatte i form av kurs, møter og studieturer.
1.2 Være idégiver, pådriver og organisator innen kompetanse- og utviklingsprosjekt i lokal, regional og nasjonal målestokk.
1.3 Styrke den bibliotekfaglige utviklingen ved å arrangere kreative verksteder.

DELMÅL 2
Utvikle biblioteksamarbeidet mellom ulike forvaltningsnivåer.

TILTAK
2.1 Arbeide for samlokalisering innen ABM-området.
2.2 Formidle informasjon og nyheter fra ABM-området til fagmiljøet lokalt.
2.3 Være pådriver for å utvikle gode samarbeidsløsninger mellom bibliotekene.
2.4 Utrede mulige samordningstiltak og alternative driftsformer for de mindre bibliotekene i samarbeid med kommunene.
2.5 Digitalisere lokalhistorisk materiale i samarbeide med ABM-institusjoner lokalt.
2.6 Arbeide videre med samlingsutvikling og felles magasin for bibliotekene.
2.7 Videreutvikle det sømløse og virtuelle bibliotek.
2.8 Arbeide for større synliggjøring av bibliotekene i regionen.
2.9 Initiere og koordinere en felles bibliotekplan for Vestfold.

DELMÅL 3
Stimulere leselyst og utvikling av informasjonskompetanse.

TILTAK
3.1 Skolere litteraturformidlere.
3.2 Være en samarbeidspartner for bibliotek og utdanningsinstitusjonene innen informasjonskompetanse, lesestimulering, pedagogisk veiledning og formidlingsteknikk.
3.3 Styrke Vestfold sin historie og egenart ved å formidle kunnskap om lokal litteratur, kunst, kultur og historie i samarbeid med bibliotekene.
3.4 Ta ansvar for å formidle litteratur og forfattere i DKS-sammenheng
3.5 Videreutvikle bokbusstjenesten.

DELMÅL 4
Være en pådriver for utvikling av barne- og ungdomsarbeid i bibliotekene.

TILTAK
4.1 Styrke skolebibliotekene i kommunene gjennom å stimulere til gode samarbeidsløsninger i samarbeid med folkebibliotekene.
4.2 Utvikle digitale bibliotektjenester til barn og unge.
4.3 Videreutvikle fagfora for barne- og undomsbibliotekarbeid.


HAUGAR VESTFOLD KUNSTMUSEUM
Haugar Vestfold Kunstmuseum har siden slutten av 90-årene befestet sin posisjon i regionen. Det totale besøket har økt fra rundt 15 000 til mer enn 30 000 i 2006. Skolebesøket har hatt en tilsvarende utvikling fra ca. 4 000 til nærmere 10 000 besøkende elever.

De faste utstillingene med Odd Nerdrum og Kjartan Slettemark samt høy faglig profil på de temporære utstillingene har bidratt til denne positive utviklingen. Det samme har høyt aktivitetsnivå, faste omvisninger, god kontakt med skolene, spesielle tilbud til barnefamilier og god mediedekning.
 
HOVEDUTFORDRINGER
Museets kjernevirksomhet består i hovedsak av produksjon og formidling av temporære utstillinger i egne lokaler. Samtidig skal museet være et senter for regional utvikling på kunstområdet med kunstformidling og kunstforståelse som et hovedansvar.

I dette skjæringspunktet ligger Haugars store utfordringer.

Formidling
Hovedutfordringen ligger i en kontinuerlig produksjon og formidling av varierte og faglig godt forankrede utstillinger. Haugar Vestfold Kunstmuseum skal være en aktuell og vital formidlingsinstitusjon. En konsolidering og videreutvikling av den faglige profilen er avgjørende for den fremtidige publikumstilstrømningen, mediainteressen og omdømmet overhodet.

I tillegg har museet klare ambisjoner om å nå nye publikumsgrupper. Utfordringen her ligger i å utvikle nye tilbud, tilrettelegge for varierte kunstopplevelser og mer målrettet markedsføring.

Publikum skal gis en helhetsopplevelse av arkitektur, utstillinger og servering. Samtidig innbyr bygningen til andre kunst- og kulturrelaterte arrangementer. Dersom Haugar Vestfold Kunstmuseum oppleves som attraktivt og inkluderende, kan museet styrke sin posisjon som en spennende møteplass for kunnskap, opplevelse og rekreasjon for brede grupper.

Økt etterspørsel fra skolene om tilrettelagte omvisninger krever en kontinuerlig utvikling av de pedagogiske tilbudene. Med stadig skiftende utstillinger er dette ressurskrevende og vil være en kapasitetsmessig utfordring i årene fremover.

Kunstfylket Vestfold
Kunstfylket Vestfold omfatter utøvende kunstnere, gallerier, kunstforeninger og andre kunstformidlere. Det omfatter også viktige brukergrupper som kommuner, skoler og næringsliv. Haugar Vestfold Kunstmuseum skal bidra til å skape en infrastruktur der kunsten og kunstnere kan få optimale forhold å fungere under. Museet skal være et kompetansesenter på formidlingssiden med en særlig rolle som initiativtaker, rådgiver og inspirator.

Denne rollen, kombinert med høy faglig profil på egen museumsdrift og formidling, vil gjøre museet til en drivkraft i utviklingen av regionens kunstliv.

Endelig betinger en styrking av kunstfylket Vestfold en bevissthet i befolkningen rundt regionens kunsthistoriske identitet og samtidskunstens betydning. Haugar Vestfold Kunstmuseum ser dette som en viktig utfordring å gripe fatt i.


MÅLSETNINGER OG TILTAK

HOVEDMÅL
Øke interessen for og kunnskapen om billedkunst, kunsthåndverk og andre visuelle uttrykk av regional, nasjonal og internasjonal betydning.

DELMÅL 1
Styrke museets posisjon som en betydelig nasjonal kunstformidlingsinstitusjon.

TILTAK
1.1 Øke kvaliteten på utstillingsvirksomheten.
1.2 Styrke museets kunstsamling
1.3 Styrke det faglige nettverksarbeidet med museer og andre kunstinstitusjoner, nasjonalt og internasjonalt.
1.4 Arbeide for en hensiktsmessig videre konsolidering av museet. Likevel kan lokale samlinger, visninger og driftsmodeller være hensiktsmessig.
1.5 Planlegge og gjennomføre en Munch-utstilling.

DELMÅL 2
Forsterke museets rolle som en viktig møteplass for kunnskap og kunstopplevelse.

TILTAK
2.1 Utvikle profesjonelle formidlings- og opplevelsestilbud i samarbeid med næringsliv, organisasjoner, AKS og andre aktuelle partnere.
2.2 Ta ansvar for, og utvikle formidlingen av regionens historiske kunst.
2.3 Forsterket fokus på aktuell samtidskunst med henblikk på økt forståelse og toleranse.
2.4 Øke antallet åpne omvisninger.

DELMÅL 3
Videreutvikle og styrke skoletjenesten.

TILTAK
3.1 Utvide og videreutvikle tilbudet til skolene bl.a. gjennom DKS og UNIK.
3.2 Utvikle tilbudet til barn og unge i skoleferiene.

DELMÅL 4
Være en sentral aktør i regionens kunstliv.

TILTAK
4.1 Være en rådgiver for kommuner, organisasjoner og andre i kunstfaglige spørsmål.
4.2 Være en bidragsyter i utviklingen av et Munch-senter i Åsgårdstrand.
4.3 Tilrettelegge enkelte av museets utstillinger for visning i regionen.


MIDGARD HISTORISK SENTER
Midgard åpnet i mai 2000 og ble med Borreparken valgt til Vestfolds tusenårssted. Borrehaugene er blant Norges viktigste nasjonale kulturminner, og det historiske stedet inntar en sentral rolle i vikingtidens Europa.

HOVEDUTFORDRINGER
Midgard historisk senter er i dag et rent formidlingssenter. Det er igangsatt en prosess for å skape en ny museumsstruktur i Vestfold. Midgard deltar i dette arbeidet og ser positivt på utsiktene til å bli del av et større museum.

Formidling
Bildene av fortiden endres i takt med ny kunnskap. Fortiden forandres med oss og historieformidling handler om å velge og tilrettelegge. Dette er utfordrende og stiller krav til kompetanse.

Osebergskipet, Gokstadskipet og Klåstadskipet er alle funnet i Vestfold og utgjør noen av verdens rikeste minner fra vikingtid. Norges første by lå på Kaupang. En hovedutfordring er å utvikle kvalitetsformidling om vikingtid i Vestfold. Formidlingen tar utgangspunkt i kunnskap, undring og opplevelse av fortid og nåtid. Midgard bidrar til å løfte fram denne arven og bruker vikinghistorie i produksjon av kulturell identitet.

Formidling av kunnskap skjer i stadig økende grad gjennom digital teknologi. I et slikt perspektiv ønsker vi å sette møtet med mennesker som ramme omkring formidlingen. Direkte dialog virker sterkt hvis formidlingen tuftes på kvalitet. Stikkord er ekthet, historisk sammenheng og autentiske opplevelser.
Barn og unge utgjør målgrupper det satses på. Gjennom DKS og UNIK er målet å utvikle formidlingen. Vikingtiden bar preg av en innovativ kultur, det var en tid for nye og store tanker som vi bør bygge videre på innenfor AKS.  

Kvalitetsopplevelser
Utviklingen av Midgard må ses i sammenheng med Borreparken. Det er en utfordring å forvalte, formidle og videreutvikle parkens unike kulturminner slik at den framtrer med økte opplevelseskvaliteter. I den forbindelse vil det bli laget helhetsplan der viktige tiltak vil være å gjennomføre publikumsåpne forskningsstyrte arkeologiske undersøkelser samt bygge en ny formidlingsarena i form av et langhus. Kunnskap og opplevelser overføres også på den arkeologiske lekeplassen på Midgard. Her forenes generasjoner gjennom lek og læring.

Programsatsingen Vikinger i Vestfold vil koordinere og utvikle Vestfold som arena for vikingtidsopplevelser. Det er en viktig utfordring å kunne sette vikingtidens Vestfold på det internasjonale besøkskartet.

Kulturarv og identitet
Kulturell identitet blir en stadig viktigere faktor i samfunnsutviklingen. Midgard ønsker å motivere mennesker til å bruke kulturarv i utviklingsøyemed. Vikinger i Vestfolds oppgave er å koordinere kreftene i regionen i et nettverk for å bygge attraksjonskraft på Vestfolds vikingkulturarv. I et slikt nettverk er Midgard et regionalt kompetansesenter.

Vestfold og Borre er ikke bare moderne stedsbenevnelser, de er historiske navn som inngår i den europeiske kulturarven fra vikingtid. En viktig utfordring er å posisjonere Midgard ved å løfte blikket fra lokalitet i lokalsamfunn til historisk sted med internasjonal betydning. Midgard ønsker å utvikle samarbeid med nasjonale institusjoner for å øke kunnskapen om og bruke av vikingtidshistorie og tradisjoner.

MÅLSETNINGER OG TILTAK

HOVEDMÅL
Være et kompetansesenter som skaper og formidler kunnskap om Vestfolds vikingtid.
Gjøre Vestfold til et Nordisk sentrum for formidling av vikingtid gjennom programsatsingen Vikinger i Vestfold.

DELMÅL 1
Generere og formidler kunnskap om vikingtid generelt og Borre spesielt.

TILTAK
1.1 Vise to temporære utstillinger pr år.
1.2 Stille ut Borrefunnet.
1.3 Holde fagseminarer og publisere ny viten.
1.4 Bygge to nye basisutstillinger.
1.5 Utvikle auditoriet som scene- og konsertlokale.
1.6 Være vertskap for kurs og konferanser med historisk tilsnitt.

DELMÅL 2
Bygge regional identitet på kulturarv.

TILTAK
2.1 Lage en markedsplan og utvikle en mediastrategi for Midgard.
2.2 Plassere Borre i Nasjonal og regional sammenheng.
2.3 Videreutvikle en pool av levende vikinger gjennom aktiv formidling.
2.4 Bygge nettverk for alle som arbeider med vikingtid i Vestfold.
2.5 Planlegge og gjennomføre Vestfold Viking Festival 2007.
2.6 Bidra til å utvikle cruise- og chartertrafikk med vikingprofil.
2.7 Arbeide for å tilbakeføre vikingskipene til Vestfold.

DELMÅL 3
Utvikle DKS og UNIK i forhold til vikingtid.

TILTAK
3.1 Bygge ut opplevelser og formidlingskonsepter knyttet til universet i boka og nettstedet om Varin, www.varin.no.
3.2 Tilby formidlingskonsept knyttet til boka om Varin til kommuner og fylker både i Norge og utlandet.
3.3 Utvide og styrke samarbeidet med grunn-, videregående og høgskoler i regionen.
3.4 Levere vikingtidsformidling som er skreddersydd til Kunnskapsløftet.

DELMÅL 4
Skjøtte og utvikle Borreparken.

TILTAK
4.1 Utvikle en helhetsplan for Borreparken.
4.2 Kartlegge Borreparken over og under markoverflaten med digital teknikk.
4.3 Videreutvikle guidetjenesten i parken med audio-guiding.